Skadedyr- og sjukdomsbekjemping

I juni og juli står mange bønder overfor ein av dei mest kritiske periodane i vekstsesongen, der skadedyr og plantesjukdomar kan utgjere ein betydeleg trussel mot avlingane. Ei effektiv skadedyr- og sjukdomsbekjemping er avgjerande for å sikre gode avlingar og økonomisk stabilitet for drifta på garden. Her tek vi ein nærare titt på viktige aspekt ved dette arbeidet.

Identifisering og overvaking

Det første steget i skadedyr- og sjukdomsbekjemping er identifisering og overvaking. Bøndene brukar ulike metodar for å overvake åkrar, marker og beite.

Hvetebrunflekk. Foto: E.Fløistad, Bioforsk

• Visuell inspeksjon: Daglege runder i åkrane for å oppdage teikn på skadedyr som bladlus, kålfluger og sniglar - samt symptom på sjukdomar som potetbladskimmel og mjøldogg
• Bruk av feller: Ulike feller blir sett ut for å fange opp insekt som kålmøll og gulrotfluge. Dette gir ein indikasjon på mengda av skadedyr og når det er behov for tiltak
• Overvaking av sjukdom: Gjennom samarbeid med landbruksrådgjevingstenester, som NLR, kan bønder få tilgang til vêrdatasystem og varslingssystem som gir informasjon om risiko for plantesjukdomar som t.d. kvekerust og fusarium på korn

Førebyggande tiltak

Førebygging er alltid betre enn behandling:

• Vekstskifte: Å bytte mellom ulike avlingar kvart år hindrar opphoping av skadedyr og sjukdomar. Til dømes kan rotasjonsbruk med erter og bygg hjelpe mot nematodar
• Bruk av resistente sortar: Velje plantesortar som er utvikla for å motstå spesifikke sjukdomar, som kveite med resistens mot gulrust, eller potetsortar motstandsdyktige mot tørråte
• God jordkultur: Sikre god drenering og tilførsel av organisk materiale for å fremje ein sunn jordstruktur som reduserer risikoen for jordborne sjukdomar

Biologisk bekjemping

Biologisk bekjemping inneber bruk av naturlege fiendar til skadedyr som f.eks å sleppe ut marihøner som kan redusere bladluspopulasjonar i grønnsaksåkrar. Sjelden brukt i Norge.

Kjemisk bekjemping

Når førebyggande tiltak og evt biologisk bekjemping ikkje er tilstrekkeleg, kan kjemisk bekjemping bli nødvendig.

Sprøyting

• Insektmiddel: Eksempelvis bruk av middel som pyretrinar for å kontrollere kålfluger og bladlus
• Soppmiddel: Eksempelvis sprøyting med middel som inneheld kopar for å bekjempe potetbladskimmel
• Herbicid: Bruk av spesifikke ugrasmiddel for å halde åkrane fri for ugras som kan konkurrere med hovudavlingane om næring og plass

Integrert Plantevern (IPV)

Integrert plantevern (IPV) kombinerer alle desse metodane for å oppnå ein balansert og berekraftig bekjempingsstrategi:

• Planlegging: Bonden lagar ein detaljert plan for vekstsesongen som inkluderer tidsplanar for førebyggande tiltak og overvaking
• Risikovurdering: Ein vurderer kontinuerleg risikoen for skadedyr og sjukdomar basert på vêrforhold og tidlegare erfaringar
• Tiltak: Val av minst mogleg skadelege tiltak først, og berre bruk av kjemiske middel som siste utveg

Dokumentasjon og oppdatering

Det er viktig for bønder å dokumentere alle tiltak som blir gjort:

• Registrering: Notere kva middel som er brukt, doseringar, og tidspunkt for behandlingane. Dette er nødvendig for sporbarheit og for å kunne justere strategiar i framtida
• Oppdatering av kunnskap: Delta på kurs og seminar, og halde seg oppdatert med ny forsking og nye produkt på marknaden

Sprøytemodul i Agrilogg

I Agrilogg finn du ein eigen modul for sprøyting, med automatisk sprøytevernjournal / plantevernjournal.

Konklusjon

Skadedyr- og sjukdomsbekjemping er ei kompleks oppgåve som krev grundig planlegging, overvaking og fleksibilitet. Ved å kombinere førebyggande tiltak, biologisk bekjemping, og ved behov, kjemisk bekjemping, kan bønder verne avlingane sine effektivt. Integrert plantevern gir ei heilskapleg tilnærming som fremjar berekraftig landbruk og sikrar at norske bønder kan fortsette å levere høgkvalitetsprodukt til folket.

Publisert juni 2024